Kennel INGODDS gründer INGERID RYEN BRÆKSTAD er død.
Fra en ustilling på Hamar i 1955
Norsk Schäferhund Klubs eldste medlem Ingerid Ryen Brækstad, min mor, sovnet stille inn den 23. juli 2014 i en alder av 93 år. Bisettelsen fant sted den 8. august og både Hovedstyret og avd. Nordenfjeldske i Norsk Schäferhund Klub viste sin deltagelse med flotte kranser.
Min mor og far ble medlem av Norsk Schäferhund Klub i 1945. De var da begge med på å samle sammen de hundene som var igjen etter tyskerne for å prøve på å bygge opp igjen klubben og finne ut av det avls materiellet som eventuelt fantes. Samholdet mellom medlemmene var sterkt og også entusiasmen var på topp for fremtiden. Med sterk dugnadsånd ble klubben og avdeling Nordenfjeldske bygget opp og min mor var i flere tiår en pådriver i dette arbeidet, også med diverse verv innenfor styre og stell.
Ingerid var en perfeksjonist og ønsket hele tiden å jobbe seg frem mot det beste. I 1957 importerte hun tispevalpen Dissy av Åsabo fra Sverige, og hun ble Kennel Ingodds stammmor. Dissy ble en av datidens beste tisper og oppnådde sin Champion titel. Da som nå var kravet at man måtte ha minst et NKK cert for championatet, og da det kun ble arrangert en NKK utstilling pr. år i Oslo, forstår man at dette Certet var særdeles vanskelig å oppnå. Mors største interesse lå i avl og blodslinjer. I 1959 ble derfor Kennel Ingodd (etter mine foreldre Ingerid og Odd) registrert i forbindelse med Dissys første kull. Siden den gang har mor vært med på å drive frem kennelen og oppdrettet gjennom over 50 år. Min mor var forøvrig også aktivt med og hjalp andre medlemmer i forbindelse med import av valper og avlstisper til Norge på 60 tallet.
Ingerid var en flott dame og hadde sansen for det som var vakkert. En vakkeer schäferhund fanget bestandig interessen og på utstillinger var hun også dyktig til å finne frem til de beste hundene. Min far var utstillingsdommer, men min mor sto ikke noe tilbake for ham i å se kvaliteten i hundene. Helt til for noen år siden satt hun ringside og gjorde opp sin egen mening om hundene.
Min mor hadde også et hjerte av gull. Hun elsket sine (og mine) hunder og de fikk leve livet ut hjemme hos henne. På sin velholdte eiendom (hun hadde en "gartner" helt til det siste) gikk de gamle hundene løse sammen og alle hadde det bare godt. Hun passet på hundene og hundene passet på henne. Da den siste hunden døde hjemme hos henne ble det veldig tomt.
Norsk Schäferhund Klub har mistet en trofast elsker av rasen og av klubben.
Liv Evjen
To gamle damer på tur. Ingerid og Svarteborgs Texi